Grusomhet er en misforståelse. Den oppstår i oss fordi vi frykter døden. Du ønsker ikke å dø, så før noen dreper deg, vil du heller drepe han, – fordi angrep er det beste forsvar. Og du vet ikke hvem som vil angripe deg. I dyrenes rike, i den menneskelige verden, er det en utrolig konkurranse. Folk fortsetter å angripe, uten å bry seg om hvem de angriper, eller om de virkelig ville komme til å angripe dem. Det finnes ingen måte å finne det ut på, – det er bedre ikke å ta sjanser. Og når du angriper noen, blir hjertet ditt langsomt, langsomt hardere og hardere, og du begynner å like å angripe. Fenomenet kan studeres hos dyrene. De har den samme konkurransen om mat, om makt…Grusomhet er ingenting annet enn en konkurrerende holdning om å være først. Hvis det betyr vold, blir det vold; men en må være først. Det er der i dyrene; det er der i menneskene. Men hvorfor dette jaget om å være først? Den eksistensielle årsaken er døden.