Verden er trist, den er i lidelse. Der er stor lidelse i menneskenes hjerter. Men du trenger ikke å være trist av den enkle grunn at hvis du blir trist, slår du følge med dem; du skaper mer tristhet. Det er ingen hjelp. Det er akkurat som om mennesker er syke, og du ser deres sykdom og blir selv syk. Din sykdom vil ikke få dem friske; den skaper ganske enkelt mer sykdom. Å føle med deres sykdom må bety å se etter årsakene, etter hva som skaper all deres lidelse og elendighet, og å hjelpe dem til å fjerne disse årsakene. Og på samme tid må du være så glad som mulig fordi din glede vil hjelpe dem, – ikke din sorg. Du må være munter. De må få vite at det er mulig å være munter i denne triste verden.