Alle ønsker å bli elsket. Det er et galt utgangspunkt. Og det oppstår fordi barnet, det lille barnet, ikke kan elske, ikke kan si noe, ikke kan gjøre noe, ikke kan gi noe – det kan bare ta imot. Et lite barns opplevelse av kjærlighet er å få; få av moren, få av faren, få av brødre, søstre, få av gjester, fremmede, men alltid få. Så den første erfaringen fester seg dypt i underbevisstheten. At han må få kjærlighet. Problemet oppstår fordi alle har vært barn, og alle har den samme trang til å få kjærlighet; og ingen er født på en annen måte. Så alle ber ‘Gi oss kjærlighet’, – og det er ingen til å gi, fordi de andre er oppdradde på samme måte. Så en må være våken og oppmerksom slik at en tilfeldighet ved fødselen ikke blir en konstant tilstand i sinnet ditt. Heller enn å si: ‘Gi meg kjærlighet”, – begynn å gi kjærlighet! Glem det å få, gi bare; og jeg garanterer deg, du vil få mye.