Så iaktta disse personlighetene, men husk at din iakttakelse er din virkelighet. Og hvis du kan forbli en iakttaker av personlighetene, vil disse personlighetene begynne å forsvinne; de kan ikke leve. De trenger identifikasjon for å forbli levende. Hvis du er sint, er det nødvendig at du glemmer å iaktta og blir identifisert med sinne, – da har ikke sinnet noe liv; det er allerede dødt, døende, i ferd med å forsvinne. Så bli mer og mer konsentrert i din iakttakelse, og alle personlighetene vil forsvinne. Og når der ikke er noen personligheter tilbake, da har din realitet -din mester – kommet hjem. Da oppfører du deg oppriktig, ekte. Da vil du, uansett hva du gjør, gjøre det totalt, fullt og aldri angre. Du vil alltid være i et gledesstrålende humør.