Når du deler din glede, skaper du ikke et fengsel for noen; du bare gir. Du venter ikke engang takknemlighet, fordi du gir, – ikke for å få noe, ikke engang takknemlighet. Du gir fordi du er så full, du må gi.Så hvis noen er takknemlige, er du takknemlig overfor den som har akseptert din kjærlighet, som har akseptert din gave. Han har tatt en byrde fra dine skuldre; han har tillatt deg å overøse han.Og jo mer du deler, og jo mer du gir, desto mer har du. Så det gjør deg ikke til gnier, det skaper ingen frykt for at: ‘Jeg kan miste det.’ Tvert imot, jo mer du mister, desto mer friskt vann vil strømme inn fra kilder du ikke tidligere har vært oppmerksom på.