Du er aldri helt tilfreds med den du er og med det livet har gitt deg, fordi du er blitt distrahert. Du er ført inn på veier som naturen aldri har ment at du skulle ta. Du beveger deg ikke mot ditt eget potensial. Du prøver å være det andre ønsker at du skal være, men det kan ikke tilfredsstille deg. Når det ikke er tilfredsstillende, sier logikken: Kanskje det ikke er nok – la det blir mer. Så søker du etter mer, så begynner du å lete andre steder. Og alle fremstår med en smilende maske, lykkelige, slik at alle bedrar alle. Du fremstår også med en maske, slik at andre tror du er lykkeligere, du tror andre er lykkeligere. Gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet. De ser ditt gress, og det ser grønnere ut. Det ser virkelig grønnere ut, tykkere, bedre. Det er den illusjonen som skapes av avstand. Når du kommer nærmere, ser du at slik er det ikke. Men mennesker holder hverandre på avstand. Selv venner, selv elskere holder hverandre på avstand; for mye nærhet vil være farlig. De kan se din virkelighet. Og du er blitt ført bak lyset helt fra begynnelsen av, så uansett hva du gjør, vil du fortsatt være ulykkelig. Du ser en med mye penger; du tenker kanskje at penger vil gi lykke. Noen er sunnere – løp etter sunnhet. Noen gjør noe annet og ser så fornøyde ut – følg dem. Men det er alltid de andre.