Jeg ser ikke på grådighet som et begjær. Den er en slags eksistensiell sykdom. Du er ikke samstemt med helheten; og bare det å bli samstemt med helheten vil gjøre deg hellig. For meg er ikke grådighet et begjær i det hele tatt, så du trenger ikke å gjøre noe med grådighet. Du må lære å oppdage den tomheten som du prøver å fylle, og stille spørsmålet: ‘Hvorfor er jeg tom? Hele eksistensen er så full, hvorfor er jeg tom? Kanskje har jeg mistet sporet. Jeg beveger meg ikke lenger i den samme retningen. Jeg er ikke lenger eksistensiell. Det er årsaken til min tomhet’.Så vær eksistensiell, slipp deg løs, beveg det nærmere eksistensen i stillhet og fred, i meditasjon. Og en dag vil du se at du er så full, helt til bremmen, du flommer over av glede, lykksalighet, velsignelse. DU har så mye at du kan gi av glede til hele verden uten å bli uttømt. Da vil du, for første gang, ikke føle grådighet – etter penger, etter mat, etter ting – etter noe. Du vil leve – ikke med en grådighet som ikke kan fylles, et sår som ikke kan leges – du vil leve naturlig, og uansett hva du trenger, vil du finne det.