Psykoterapi og metoder
All psykoterapi har som intensjon å skape forandring. For å gjøre det mulig finnes det en rekke metoder tilgjengelige. Men er det metoder som skaper forandring? Er det å gi metoder en større betydning enn individet? Slik vi forstår metoder er de hjelpemidler som kan støtte en forandringsprosess. For hva er forandring? For oss er det en utvidelse av vår bevissthet. Hva betyr det? Å se tydeligere og mer av meg selv, min selvoppfatning. For de fleste vil det bety å komme i kontakt med negative forestillinger av seg selv. Disse har vi en tendens til å skyve bort, fortrenge, fordi de skaper ubehag og smerte. Derfor har vi kalt gruppeterapiprosessen vi tilbyr Det Glemte Barnet. Det er vi, du og jeg, som har glemt oss selv fordi det en gang var smertefullt å kjenne, være i kontakt med meg. Dette barnet er fortsatt i oss.
Når vi som voksne går inn i nære forhold med denne skjulte smerten er det lengsler og savn i oss som aldri er blitt tilfredsstilt. Da blir vi barn som vil ha det vi aldri fikk. Samtidig har vi denne skjulte smerten som nesten alltid har overskriften skam. Forholdet til andre har en tendens til å få knuter som gjør det vanskelig, fryktfylt, å komme nært, eller vi blir isolerte og ensomme, også i våre nære relasjoner.
Terapi er om å utvide vår bevissthet, se mønstrene vi lever ut om og om igjen. Å gjøre det i gruppe kan først oppleves som vanskelig. Ganske snart blir det for nesten alle en støtte, og opplevelse at vi alle er i samme båt. Det er ikke bare meg det er noe galt med. Vi er alle mennesker som lengter etter å være levende, bli sett og hørt, få bruke oss selv fullt ut.
Vi oppdager og etterhvert at noen metoder fungerer for oss og andre ikke. Vi kan ha stor nytte av en metode i lang tid, så oppdager vi at den ikke lenger fungerer. Da er det viktig å slippe taket i den. Metoder er ikke hellige, de er verktøy. Ditt forhold til deg og ditt samspill med andre er det viktigste i prosessen, møte det som kommer med ærlighet og mot.
Velkommen til et nytt år og nye muligheter.