Noen deltakere på våre kurs vil i løpet av terapiprosessen få kontakt med traumetilstander, enten de er blitt påført i barndom, ungdom eller i voksen alder. Traumer gir kontakt med psykisk smerte og relasjonsforstyrrelser. Ofte er dette forbundet med mistillit, skam, angst, depresjoner, ensomhet, isolasjonstendenser og et forstyrret forhold til kroppen.
Den medisinske definisjonen av traume er en alvorlig skade eller sjokk til/for kroppen, fra vold eller en ulykke. Skaden kan i slike situasjoner også forstyrre psyken, evnen til å tenke, følelseslivet og mulighetene til handling. Disse følgetilstandene er et psykisk traume. Psykiske traumer forutsetter imidlertid ikke at det har vært traume i medisinsk forstand. Traumer kan påføres sinnet direkte, uten skader på kroppen. Historien har flere eksempler på dette. I første verdenskrig ble det kalt bombesjokk-traumer. Kidnappingen av bankfunksjonærer i Stockholm på 70-tallet ga det fornyet oppmerksomhet. Siden er det ofte kalt Stockholmssyndromet.
Vi skiller mellom to typer av psykisk traume: sjokktraume og utviklingstraumer.
Sjokktraume
De erfaringene den amerikanske terapeuten Peter A. Levine har gjort i sitt langvarige arbeide med traumer har lært oss mye. I boken «Waking the Tiger, Healing Trauma» utforsker han traumer fra et biologisk perspektiv. Gjennom å observere hvordan dyr forholder seg til traumetilstander belyser han «menneskedyrets» spesielle situasjon. Tre elementer gjør en traumesituasjon vanskelig for oss mennesker. Først det faktum at vi er det mest sensitive og sårbare av alle dyr. Mennesket er et meningsskapende dyr. Vi trenger å kunne gi mening til våre opplevelser. Traumesituasjoner hindrer denne muligheten og forstyrrer oss mentalt. I den såkalte moderne verden er vi mindre i kontakt med «dyret» i oss, vår instinktive kraft er mindre tilgjengelig. Et traume innenfor den forståelsesrammen er ikke en sykdom, men en forstyrrelse i organismens evne til å forbli «flytende» i bevegelse. Kroppen er blitt utsatt for en stresstilstand den ikke klarer å håndtere.
Stimulimengden kroppen har absorbert i et sjokktraume er overveldende, systemet er ikke i stand til å bearbeide sjokket. Det blir sittende fast i kroppen som en uforløst energivirvel. I den ligger også løsningen, energien trenger å bli frigjort. Levine og andre har vist at sjokktraumer kan oppstå hos barn i intense hverdagssituasjoner. Vi har sett mange deltakere som har hatt sykehusinnleggelser som barn og sitter fast i et traume. Det samme gjelder fall, operasjoner, tidlig død av foreldre, sykdom forbundet med immobilitet, brannskader og psykiatriske- og andre alvorlige sykdommer i en familie. Disse er eksempler på hva som hos noen barn kan føre til traumer. Barn har gjennom genetisk arv ulik motstandskraft mot traumesituasjoner.
Utviklingstraume
Utviklingstraumer er følgene av omsorgssvikt, for eks fravær av den voksne når barnet trenger hjelp til å regulere følelser og våkenhetsnivå. Det kan være fysisk og seksuelt misbruk, manglende tilstedeværelse eller neglisjering av basale behov. Barn må i slike situasjoner tilpasse seg et miljø som verken er i stand til å møte deres naturlige behov eller respektere barnet naturlige grenser. Dette skaper en stresstilstand i organismen, synonymt med et høyt fryktnivå. Når det biologiske systemet som skal håndtere frykt er skrudd på over tid, oversvømmes kroppen med stresshormoner. Dette forstyrrer utviklingen av barnets hjerne og det sensitive samspillet mellom barnet og omsorgspersonen. Det fører til manglende utvikling av nervebaner som barnet trenger for å regulere sine følelser og aktivitetsnivå. Barnet mangler da ferdigheter det trenger til å skape nærende relasjoner hvor basale behov kan tilfredsstilles. Dette får alvorlige konsekvenser både psykisk og sosialt. Helt til 6-7 års alderen er barn så avhengige av sine omgivelser at de kan påføres utviklingstraumer. Tilknytningsbåndet mellom barnet og de viktige omsorgspersonene blir forstyrret av omsorgssvikt. Alle senere relasjoner i livet vil preges av dette.
Barn som er påført et utviklingstraume vil ofte få et forstyrret forhold til kroppen, oppleve angst, ha sterk skamfølelse, ha frykt for alt som er nytt, kjenne seg ensomme og isolerte og ha problemer med å stole på andre. Personlighetsutviklingen kan bli alvorlig forstyrret når et barn er påført et utviklingstraume.
Traumer og heling av dem
Når den energetiske påvirkningen av et sjokktraume blir sittende fast i kroppen, når de instinktive mønstrene er låst fast, oppstår det vi kaller post-traumatiske symptomer. Dette kalles i psykiatrien en post-traumatisk stresslidelse. Den karakteriseres ofte av at minner om traumet dukker opp igjen som en indre film for offeret, såkalte flash-back. Det er som å være fanget i en indre virvel, som går rundt og rundt og rundt. Mennesker som har utviklet en post-traumatisk sjokklidelse kan lettere påføres nye traumer. Organismen er ute av dynamisk likevekt. Noe som har likhet med det opprinnelige traumet kan få traumet til å bli gjenopplevd. Vi kaller dette retraumatisering. En person med en post-traumatisk stresslidelse er derfor svært sårbar og utsatt.
Omgivelser som kan møte et barn med varme, omsorg og forståelse vil kunne hjelpe det til å hele traumet det er blitt påført. Mangler disse kvalitetene i omgivelsene kan et sjokktraume sette seg fast i organismen og bli værende der. I et utviklingstraume vil forstyrrelsen først og fremst komme tilsyne ved at nære relasjoner er vanskelige og at psykisk smerte og skam gjør livet vanskelig. I terapiprosessen Det Glemte Barnet vil traumetilstanden ofte komme til overflaten og deltakerne blir klar over at de sliter med et traume som oppleves som et hinder i prosessen.
Vi har derfor laget en egen gruppe der vi spesifikt arbeider med traumer. Det er spesielt viktig i behandlingen av et traume at det ikke skapes press eller tvang. Faren med alle traumer er at de i en situasjon som minner om den opprinnelige kan bli reaktivert, det som kalles reviktimisering på fagspråket.
Nøkkelen til behandling av traumer er økt kroppsbevissthet. Det terapeutiske arbeidet foregår her og nå, i øyeblikket. Vi er i den sammenheng inspirert av en retning i psykoterapi som har fått navnet somatisk psykoterapi. Her integreres tradisjonell psykoterapi og kroppsterapi, eller riktigere uttrykt kropp og sinn behandles som en enhet. Her blir erfaringene fra kroppsterapi brukt til å påvirke hjernen gjennom sanseapparatet.
Vi integrerer pust med traumeterapi. Pusteteknikker er prøvd ut klinisk på angst- og traumetilstander med god effekt i flere undersøkelser. Gjennom pusten kan vi påvirke den forstyrrede hjernestrukturen. Vi kan aktivere kroppens naturlige helingsystem optimalt. Ved å lære og bruke pustens visdom bringer vi en ny kvalitet inn i livet som er gratis og uten bivirkninger.
Vi tilbyr traumeterapi til deltakere som har gjort ferdig del 3 av vårt opplegg og som har en traumetilstand som vårt tilbud kan passe for.