Sist helg arrangerte vi kurset Det Glemte Barnet del 1, Livskraft & Røtter. Vi blir dypt berørt av det potensial som finnes i et fellesskap av mennesker. Den amerikanske psykiateren Irvin Yalom sier at kvaliteten i samholdet avgjør om en gruppe skal virke helende. Vi opplever, om og om igjen, at når vi mennesker har en forpliktende holdning til å ta ansvar for livet og skaper et fellesskap, så vokser det naturlig fram en indre kreativitet. Det er som om en egen indre drivkraft, en prosess alle er med på å skape, bærer prosessen fram. Alle er delaktige, hver med sitt bidrag.
Det tar ikke lang tid før all ulikhet på utsiden, fasaden, blekner i hvor like vi er i mange livstema. Grupper presenterer ofte ut et tema som går igjen hos flere. Noen ganger kan det være sorg, andre ganger svik eller noe annet. Det er som om gruppen finner en felles klangbunn først, en fellesnevner. Ofte sitter vi igjen med inntrykket at dette virker som en form for smelte-prosess, en energi alle i gruppen kan høste av for å utforske det hver enkelt trenger å forholde seg til.
Vi selv sitter ikke utenfor prosessen, men får næring fra all den kreativiteten som vi ser folder seg ut i gruppen mellom deltakerne. Det er helende bare å være der.
Tema på den første delen av DGB prosessen kan også beskrives og understrekes med dette diktet:
Ett er nødvendig
– her i denne
vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Hans Børli
Pusteøvelse