Utvikling skjer gjennom motsetninger. På samme måte som du ikke kan gå på en fot, du trenger to føtter for å gå, trenger eksistensen rake motsetninger – mann og kvinne, liv og død, kjærlighet og hat, – for å skape fremdrift; ellers vil der være stillstand. På den ene siden er du tiltrukket av motsetninger, og på de andre siden får de deg til å føle deg avhengig. Og ingen ønsker å være avhengig; derfor er det en konstant kamp mellom elskere. De prøver å dominere hverandre. Navnet er kjærlighet, men spillet er politikk. Mannen prøver alt han kan å dominere kvinnen, gi henne mindreverdig status, ikke tillate henne å vokse, slik at hun blir stående tilbake. Kvinnens frihet fra mannens slaveri vil også bli en frihet mannen får dele. Jeg sier at kvinnens frigjøringsbevegelse ikke bare er for kvinnen, den er også mannens frigjøringsbevegelse. Begge vil bli frigjort. Slaveriet binder dem begge, og en kontinuerlig kamp pågår. Kvinnen har funnet sine egne strategier for å plage mannen: Kjefte på han, kue han; og mannen har sin egen strategi. Og mellom disse to kampleirene har vi håpet av kjærlighet vil råde. Århundrer har passert – uten at kjærligheten har vært til stede, mer enn kanskje bare av og til. Slik er den ordinære kjærligheten som bare er kjærlighet i navnet, ikke i virkeligheten.

– Osho