Åpen Dialog

Kristian Gundersen, emeritus professor i biologi på UiO, publiserte 7. desember en artikkel i Aftenpostens Uviten. I den kommenterte han opprettelsen av medikamentfrie avdelinger for psykisk syke i helseregionene. I følge Gundersen er de nye avdelingene opprettet av helseminister Bernt Høie etter påtrykk fra brukerorganisasjonene.

Som psykiater er jeg ikke motstander av medikamenter som behandler psykoser og depresjoner. Jeg er tilhenger av å bruke medikamenter for pasienter som kan ha nytte av dem og i det tidsrommet de har en positiv virkning. Dessverre ser jeg en utstrakt uansvarlig bruk av dem. De ti kjørereglene Den norske legeforening har satt opp blir ofte ikke fulgt. Medikamentfrie avdelinger kan bli sett på som en følge av dårlig erfaring mange pasienter har med disse preparatene. Da tenker jeg først og fremst på bivirkninger de kan gi.

Gundersen`s hovedargument er at det ikke finnes forskning på medikamentfri behandling av psykoser, bortsett fra dårlige resultater langt tilbake. Det er uvitenhet.

En artikkel fra 2006 i The British Journal of Psyciatry oppsummeres det finske adopsjonstudiet av eneggede tvillinger. Disse ble fulgt i over 40 år. Når de sammenliknes med kontrollgruppen støtter det en genetisk hypotese for utviklingen av schizofreni. En kombinasjon av mange gener gir sykdommen. Men. En person kan ha den genetiske predisposisjonen, men ikke få sykdommen. Studien viser at familiemiljøet bestemmer om sykdommen utløses eller ikke. Det betyr ikke at alle familier som får barn som utvikler schizofreni fungerer dårlig. Noe i den biologiske temperamentsprofilen til disse barna gir en større sårbarhet for å utvikle sykdommen. Studien viser at familiemiljøet reduserer risikoen for å få schizofreni med 86%.

Det aktualiserer diskusjonen om «nature over nurture» i behandlingen av alvorlige sinnslidelser. Den finske psykologen Jaako Seikkula ved universitetet i Jyvaskyla publiserte i mars 2006 en oppsikstvekkende studie i Psychotherapy Research. Med metoden Åpen Dialog fulgte de i 5 år pasienter etter den første psykotiske episoden av schizofreni. Oppsummeringen av studien fra 2006 viser at 85% av pasientene som ble møtt med Åpen dialog var uten psykotiske symptomer etter 5 år, 85% var tilbake i jobb og bare 30 % brukte psykofarmaka.

Seikkula publiserte i 2011 en artikkel i «The Australian and New Zealand Journal of Family Therapy» der han diskuterer hva det innebærer å arbeide dialogisk. Han hevder at vi mennesker er født inn i et dialogisk relasjonsfelt. Dialektisk betyr at jeg har kontakt med din innside og lytter til den. Ved å forholde meg til den kan jeg få en nærhet til deg som gjør genuin forståelse for hverandre mulig. Seikkula skriver i artikkelen at det forundrer han hvor store problemer selv erfarne fagfolk har med å arbeide dialogisk. Åpen dialog er en kontaktform med sterk helende effekt og i stand til å stoppe utviklingen av schizofreni hos de fleste. Seikkula vil ikke kalle det en metode, men heller en måte å leve livet. Menneskelig kontakt virker helende når vi møter hverandres innside.

Psykiateren Jeffrey M. Schwartz, professor i psykiatri på UCLA, beskriver i sin bok «The Mind & The Brain» behandlingen av alvorlige tvangslidelser med meditasjonsmetode han har utviklet. Denne behandlingen er medikamentfri og viser at vi mennesker kan forandre vår egen hjerne med meditasjon.

På IHMM arbeider vi dialogisk etter Almaas sin metode the «Diamond Approach». Dette er en indre dialog. Ved å være mindful egen innside kan vi bevisstgjøre mønstrene som hindrer oss å få kontakt med en dypere dimensjon, essens. Gjennom å akseptere alt vi møter på innsiden, uten å skyve bort eller agere ut, skapes et større indre rom. Den prosessen forutsetter et utvidet bevissthetsfelt.

Frontlinjen i bevissthetsforskning, som den tidligere nobelprisvinneren Christof Koch og den amerikanske professoren Giulio Tononi, har i dag samme forståelse av bevissthet som Dalai Lama, den finnes overalt. Det kalles pan-psykisme og bryter med den tradisjonelle naturvitenskapelige forståelsen. Den endrer også vår forståelse av selvet. Vi er mer enn det vi oppfatter som vår personlighet.

Indre dialogisk arbeide gjør det mulig å endre din egen selvstruktur. Vi mennesker kan hele våre psykiske konflikter. Indre arbeide vil i neste omgang forandre dine relasjoner til dem rundt deg. Dagens relasjonsforståelse i utviklingspsykologi sier vi er våre relasjoner. Vår forståelse er at vi kan bli mer enn våre relasjoner.

JSH