Tiden er alltid uviss. Dette er det problematiske med sinnet: Sinnet vil ha sikkerhet, og tiden er alltid usikker. Så når sinnet tilfeldigvis finner litt sikkerhet, føler deg seg etablert; det omgir seg med en slags illusorisk varighet. Det har tendens til å glemme tilværelsens og livets virkelige natur; det tar til å leve i en drømmeverden som begynner å ta virkelighetens form. Det føles godt for sinnet fordi sinnet alltid er redd for forandring, av denne enkle grunn: Hvem vet hva forandringen vil bringe – godt eller vondt? En ting er sikkert: Forandringen vil rote opp i din verden av illusjoner, forventninger, drømmer. Sinnet er som et barn som leker ved strandkanten og bygger sandslott. Ett øyeblikk virker det som om slottet er ferdig, – men det er laget av flygesand. Når som helst – bare et vindpust – og det vil blåse bort. Men vi begynner å leve i dette drømmeslottet. Vi begynner å føle at vi har funnet noe som vil være med oss for alltid. Men tiden fortsetter kontinuerlig å forstyrre sinnet. Det virker vanskelig, men det er svært omtenksomt av tilværelsen alltid å forbli med deg. Den tillater ikke at du skaper virkelighet av noe som bare ser ut til å være det. Den gir deg ikke sjansen til å akseptere en maske som ditt egentlige ansikt, ditt opprinnelige ansikt.
Institutt for Holistisk Medisin & Meditasjon