En av de grunnleggende lover i livet er at alt som er ‘høyerestående’ er meget sårbart. Røttene til et tre er veldig sterke, men det er ikke blomstene. Blomstene er meget sårbare – alt som skal til er en sterk bris, og de kan bli ødelagte. Det samme gjelder menneskets bevissthet. Hatet er meget sterkt, men ikke kjærligheten. Kjærligheten er akkurat som blomsten – lett å knuse med en hvilken som helst stein; ødelegges lett av et hvilket som helst dyr. De høyere verdier i livet må beskyttes. De lavere verdier har en viss beskyttelse i seg selv. En stein trenger ingen beskyttelse, men like ved siden av står rosen, og den må beskyttes. Steinen er død, den kan ikke bli mer død. Den trenger ikke beskyttelse. Men rosen er så levende, så vakker, så fargerik, så attraktiv, men den inviterer også fare. Noen kan plukke den. Ingen vil ta opp steinen, men blomsten kan plukkes.