Katastrofetider gjør deg oppmerksom på virkeligheten som den er. Den er alltid skjør, alle er alltid i fare. Det er bare det at i vanlige tider sover du dypt, så du ser det ikke. Du fortsetter å drømme og innbille deg vakre ting for kommende dager, for fremtiden. Og i øyeblikk med overhengende fare blir du plutselig klar over at det kanskje ikke blir noen fremtid, ingen morgendag, at dette er det eneste øyeblikket du har. Katastrofetider er meget avslørende. De bringer ikke noe nytt til verden, de gjør deg ganske enkelt oppmerksom på verden slik den er. De vekker deg. Hvis du ikke forstår dette, kan du bli gal; hvis du forstår dette, kan du bli opplyst. Det har ingen hensikt å bekymre seg, for du vil bare gå glipp av dette øyeblikket, og du vil ikke hjelpe noen. Så det er hemmeligheten om du hvordan du overkommer faren. Hemmeligheten er: Begynn å leve mer helt, mer totalt, med mer oppmerksomhet, slik at du kan finne noe i deg selv som ikke kan røres av døden. Det er den eneste beskyttelsen, den eneste sikkerheten, den eneste tryggheten. Så det er bare et spørsmål om å bruke alt. Uansett hva det er, bruk det riktig. Katastrofen er stor, faren er stor, men muligheten er også stor.
Institutt for Holistisk Medisin & Meditasjon
