Gullkorn: 182

Mennesker har dømt deg, og du har akseptert deres forestilling uten videre. Du lider under alle slags menneskers meninger, og du igjen fordømmer andre mennesker. Dette spillet har gått over alle grenser, hele menneskeheten lider under det. Dersom du vil ut av det, er første regel: Ikke døm deg selv. Aksepter ydmykt din ufullkommenhet, dine nederlag, dine feil, dine svakheter. Det er ingen grunn til å forstille seg. Vær bare deg selv: ‘Slik er jeg, – full av frykt. Jeg kan ikke gå ut i nattens mørke. Jeg kan ikke gå inn i de dype skoger.’ Hva er galt i det? Det er helt menneskelig. Når du kan akseptere deg selv, vil du være i stand til å akseptere andre, fordi du vet at de lider av den samme sykdommen. Og ved å akseptere dem, vil du hjelpe dem til å akseptere seg selv. Vi kan snu rundt på hele prosessen: Du aksepterer deg selv, og det setter deg i stand til å akseptere andre. Og fordi noen aksepterer dem, opplever de for første gang skjønnheten i det å akseptere – hvor fredfullt det føles – og de begynner å akseptere andre.Hvis hele menneskeheten kommer til et punkt hvor alle blir akseptert som de er, vil nitti prosent av all lidelse ganske enkelt forsvinne av seg selv – det er ikke grunnlag for den – og menneskets hjerte vil åpne seg av seg selv, kjærligheten vil strømme.