Gullkorn: 228

Når jeg sier at, bortsett fra mennesket, lever alt i sannhet – havet, skyene, stjernene, steinene, blomstene – at alt er ingenting annet enn sannferdighet, ingenting annet enn seg selv, uten masker, at bare mennesket er i stand til å bedra seg selv – må vi huske på at dette gir store muligheter. Det må ikke fordømmes, det må prises. For selv om en rosebusk eller en lotus ønsker å lyve, så kan den ikke. Dens sannhet er ikke en frihet, dens sannhet er trelldom. Den kan ikke gå ut over sine grenser.Mennesket har retten, privilegiet, til å være usann. Det betyr at mennesket har frihet til å velge. Hvis det velger å være sannferdig, velger det ikke trelldom, det velger sannhet og frihet.Når du har frihet, kan du feile.Rosen kan ikke feile, steinen kan ikke feile. Du kan feile; derfor må en dyp årvåkenhet gjennomtrenge deg, hver handling, hver tanke, hver følelse.Bare mennesket må søke sannheten; alt annet har sannhet allerede, men frihetens glorie finnes ikke der. Du må lete etter den og finne den; og i selve det å lete og finner er det du stråler; er du selve eksistensens krone.