Intet intelligent menneske er interessert i å dominere andre. Dets fremste interesse er å kjenne seg selv. Så intelligensens høyeste kvalitet går mot mystisisme, og den mest middelmådige går etter makt. Makten kan være verdslig, politisk, det kan være penger … Det kan være å ha spirituell dominans over millioner av mennesker, men den grunnleggende trangen er å dominere flere og flere mennesker. Den trangen oppstår fordi du ikke kjenner deg selv, og du vil ikke vite at du ikke kjenner deg selv. Du er redd for å bli bevisst den uvitenheten som råder i selve senteret i din væren, du flykter fra dette mørket gjennom disse metodene: Begjær etter penger, begjær etter makt, begjær etter respekt, etter ære. Og et menneske som har mørket i seg, kan gjøre alt mulig destruktivt. Et slikt menneske kan ikke være kreativt, fordi kreativitet oppstår når du er bevisst, litt våken; når du har lys, kjærlighet. Kreativitet er overhodet ikke interessert i å dominere andre – for hva? Den andre er den andre. Du ønsker ikke å dominere andre, heller ikke å bli dominert av andre. Frihet er selve smaken på det å være litt våken.