Ettersom tiden har gått, og dere har vært sammen, er dere blitt mer og mer fremmede fordi dere er blitt bedre og bedre kjent med hverandre, – og nå forstår du overhodet ikke hvem den andre er. Jo lenger du har kjent, desto mindre kjenner du. Det virker som om jo mer du er blitt kjent med personen, desto mer er du blitt klar over at din uvitenhet om den andre er absolutt; det finnes ingen måte å få den bort på. Dine barn, – du har tenkt på dem som dine barn, og en dag oppdager du at de ikke er dine barn. Du har bare vært en passasje de har kommet gjennom. De har sitt eget liv, – de er fullstendig fremmede. De tilhører ikke deg. De vil finne sine egne måter og leve sine egne liv. Hvem er med deg? Ingen er med noen. Du er alltid i en flokk, men alene. Om du er alene eller i en flokk spiller ingen rolle, om du er hjemme eller bare vandrer, – det spiller ingen rolle.
Institutt for Holistisk Medisin & Meditasjon
