Mennesket har ennå ikke oppdaget skjønnheten ved ’alenehet’. Vi higer alltid etter et forhold, å være sammen med noen, med en venn, med en far, med en kone, med en mann, med et barn, med noen. Vi har skapt samfunn, vi har skapt klubber – Lions Club, Rotary Club. Vi har skapt partier, – politiske, ideologiske. Vi har skapt religioner, kirker. Men det grunnleggende behovet i alt dette er å glemme at vi er alene. Ved å være tilknyttet så mange grupper, prøver vi å glemme noe som plutselig erindres i mørket – at vi var født alene, at vi vil dø alene, at uansett hva vi gjør, så lever vi alene. Å være alene er noe som er essensielt for din væren, det går ikke an å unngå det.