Det er et faktum at alle er unike og at alle har en viss individualitet. Vi må bare gi slipp på ideene om hvordan menneskene burde være og erstatte dem med en filosofi som går ut på at uansett hvordan man er, så er man vakker. Det er ikke et spørsmål om hvordan man ‘burde være’, for hvilken rett har vi til å påtvinge ‘burde’ på noen? Hvis eksistensen godtar deg som du er, hvilken rett har da jeg til å ikke gjøre det? Så en del endret holdning er alt som trengs – og det er veldig enkelt når du skjønner det: Alle er unike, alle er som de er, og alle er som de skal være. Det er ikke nødvendig for noen å være en annen for å bli akseptert; vi er allerede aksepterte. Dette kaller jeg respekt for individet, respekt for mennesker – som de er. Menneskeheten kan bli kjærlig og lykkelig hvis vi kan akseptere mennesker som der er.