Vi har nettopp avsluttet sommerens Mystic Rose, en tre-ukers meditativ healing prosess. Første uken er fylt med latter tre timer hver dag, den neste uken er det rom for gråt tre timer daglig og den siste er det daglig meditasjon tre timer i en uke.
Det som slår meg hver gang jeg deltar i denne prosessen er hvilket kreativt helingspotensial vi mennesker har i oss. Foran øynene mine ser jeg en helende dans utfolde seg. For meg blir Mystic Rose nok et eksempel på at i dag skjer det et møte mellom frontlinjen i hjerneforskning og erfaringene som i tusener av år er blitt gjort i mysterietradisjonene.
Det er høyre hjernehalvdel som utfolder seg i prosessen. Når denne delen av hjernen får komme til uttrykk kan fastlåste mønster og følelser som har hindret kontakt og møtet med andre trenge gjennom. I et miljø med trygge rammer kan den kontrollen som har undertrykt dette potensiale slippe taket og det kreative får utfolde seg.
Det blir da mulig å gjøre helt nye erfaringer ved at vi bryter gjennom den gamle formen. Slik får vi ny innsikt som gjør det mulig å se at vi har vært styrt av en virkelighet som tilhørte barnet. I redsel har vi satt fast i den. Resultatet er et økt bevissthetsnivå som gjør det mulig å lage nye spor. Vi får en ny fleksibilitet både i forhold til oss selv og andre.
Fra å folde seg ut non-verbalt og ubevisst får vi både bevissthet om formen vi har satt fast i og ser nye veier. Endringer i Mystic Rose skjer gjennom det utviklingspsykologien kaller embodied mind, et sinn som er spredt ut i hele kroppen.
Det er umulig å beskrive, for den som ikke har gjort prosessen, hvilket unikt verktøy den er til å hele gamle sår og gi oss tilgang til en økt bevissthet. Den gaven får du kun gjennom å delta og gjøre dine egne erfaringer. Den er på vårt program igjen om 2 år. Gi deg muligheten!
JSH
Jordskjelvet i Nepal