Manjughoksa Academy i Kathmandu, Nepal
Da vi første gang var i Nepal høsten 2008 hadde vi på forhånd etablert kontakt med nepalesiske sherpaer med tilknytning til Norge. Vi ønsket å bli kjent med denne buddhistiske subkulturen, som utgjør 10% av landets befolkning. De kom til Nepal for ca. 500 år siden fra Øst-Tibet og tilhører den eldste grenen av tibetansk buddhisme, Nyingmapa. I denne vektlegges meditasjon, mens Gelug, som Dalai Lama er leder av, legger stor vekt på skolastiske ferdigheter.
Kort om sherpaer
Sherpaene bor i dalførene ned fra Everest, men også i andre deler av Nepal og India. De slo seg ned i de høye dalførene og livnærte seg på en kombinasjon av jordbruk og handel. Med sin yakokser krysset de Himalayas pass og handlet med Tibet. Mangel på arbeid tvang mange til Darjeeling i Nord-India.
Den kinesiske invasjonen av Tibet forandret radikalt sherpaenes levemåte. Tibet ble stengt for dem. Dette tvang mange sherpaer til byene i Nepal. Her hadde de problemer med å finne seg arbeid. Språklig og kulturelt var de i en marginal posisjon i samfunnet.
Sir Edmund Hillary, som var den første til å bestige Mt. Everest, viet sitt liv til å hjelpe sherpafolket. Han bygde skoler og sykehus for dem i de høyereliggende landsbyene i Khumbu.
Etter Kina`s invasjon av Tibet har det slått seg ned mange eksil-tibetanere i Nepal. Disse har fått hjelp fra tibetanske myndigheter i India, i Dharamsala, til å bygge flere tibetanske skoler. Men behovet for skoler hvor det undervises på tibetansk språk og hvor barna kan få en identitet i sin egen kultur er mye større enn tilbudet.
Sherpaene i Nepal
Det var denne situasjonen vi møtte da vi fikk nærmere kontakt sherpaene. Det viste seg at det finnes mange sherpaer som bor i Kathmandu og de er fattige. De snakker tibetansk og nepalesisk, men uten språkkunnskap i engelsk er det vanskelig å få jobb. Mange arbeider som bærere på ekspedisjoner. Lønnen er her dårlig. De fleste av dem har ikke råd til å sende barna sine til private tibetanske skoler. Fortvilelsen er stor blant mange foreldre, de kom dit for å gi barna sine en sjanse. De ender opp med å se at de ikke makter å gi dem den starten i livet de håpet på. Den eneste skolegangen tilgjengelig er den nepalesiske skolen. Den gir dem ikke muligheten til å løfte seg ut av fattigdom og få identitet i egne kulturelle verdier.
Den tibetanske skolen Mangjughoska
Da vi ble nærmere kjent med en sherpafamilie og fikk vite at de to barna deres gikk på nepalesisk skole og mistrivdes ble det en selvfølge for oss at vi undersøkte mulighetene for å få dem inn på en av de tibetanske skolene. Vi møtte Doma, som er rektor på Manjughoksa Academy, www.manjughoksha.com hun er et helstøpt menneske som brenner varmt for det hun gjør. Hennes mann var en av de første tibetanere, tibetansk flyktning som kom til Norge. Han bodde her i 5 år og fikk utdannelse på Gjøvik, før han vendte tilbake til Nepal igjen.
Vi ble veldig imponert og berørt av den tibetanske skole. Her får barna lære sitt eget språk, sin egen kultur, sin egen historie, nepalesisk og engelsk. Å se buddhistiske verdier utstråle fra barna var en glede. Vi så at det er mulig å omsette sosialt det Dalai Lama har snakket om i snart 50 år, spre omtanke, selvrespekt og kjærlighet til andre. Det blir gjort på de tibetanske skolene i Nepal.
«Våre to barn» begynte på skolen høst 2008. Gjennom hele skoleåret får vi tilbakemeldinger på e-post hvordan det går med barna. Vi møtte dem begge igjen høsten 2009, da vi for andre gang reiste dit. Det var to åpne og glade barn vi møtte. De hadde begynt også å lære seg engelsk og konverserte med oss stolt på sin begynner engelsk. Imponerende. Sunder møtte dem igjen 2012 og nå sist november 2014 var vi begge og besøkte skolen og familien igjen.
Fadderbarn
Vi bestemte oss allerede da i 2008 for å invitere andre til å bli skolefaddere. Det er mange barn som trenger det. Det er vel kjent at dette er den beste måten å drive hjelpeprosjekter, gi barn utdannelse. Dette vil kunne løfte disse barna ut av fattigdom og gi dem muligheten til et verdig liv. Verden trenger også disse barna med sin kulturelle bakgrunn. Praktiseringen av de enkle buddhistiske verdiene som kjærlig medfølelse (compassion) og selvrespekt skaper mennesker som har en utstråling av varme og godhet. Vi trenger dem og de trenger oss. Nå er vi 36 faddere som støtter 34 barn.
Vi inviterer deg til å være med og støtte denne minoritetskulturen. For et årlig beløp til ca. kr. 4000,- kan du gi skolegang til et barn og gi både barnet, familien og verden en viktig gave. Ta kontakt med oss hvis du vil være med. Dette er frivillig arbeide. Ingen tjener penger på dette. Vi overfører skolepenger direkte til skolens konto.
Vil du sponse et sherpabarn? Send oss en epost: [email protected] eller en sms på 913 62 521 om du er interessert.
Sandra Jyoti Marjala og Jan Sunder Halvorsen