Her finner du en utdyping av den metodiske tilnærmingen i DGB. Begrepet metode er opprinnelig gresk, det betyr å finne en vei til målet. I vårt arbeide har vi en overordnet metode, vi kaller den indre arbeid.
Indre arbeid
Bevisst oppmerksomhet (awareness) er kjernen i indre arbeid. Det er det lille vinduet vi har til en høyere bevissthet. Det er viktig å forstå forskjellen på dualistisk og bevisst oppmerksomhet. Normalt fungerer vi gjennom dualistisk oppmerksomhet. Bevisstheten er da delt i et subjekt, jeg, som er oppmerksom på et objekt, meg. Denne oppmerksomhetsformen gir oss, som de eneste i dyreriket, en individuell identitet. I bevisst oppmerksomhet derimot, smelter subjekt og objekt sammen. Dualistisk oppmerksomhet er fokusert på en ting, konsentrert, mens bevisst oppmerksomhet tar inn hele bevissthetsfeltet. Den er åpen, ufokusert og avslappet. Det er denne bevissthetsformen vi bruker i meditasjon.
Når du f.eks. i en øvelse får kontakt med at du er sint eller frustrert, så lar du din bevisste oppmerksomhet hvile i opplevelsen av å være sint. Når bevisst oppmerksomhet hviler i noe og gir opplevelsen rom i full aksept, kaller vi det mindfulness. Det betyr å trenge inn i opplevelsen sinne og utforske den, uten å handle. Det kan hende du oppdager at sinnet dekker over noe som er bakom, en lengsel, et savn. Eller du blir klar over at egentlig er du redd, du skyver sinnet foran deg. Denne tilnærmingen til indre opplevelse står i klar kontrast til ønsket om forandring.
Forandring
Psykoterapibegrepet forbindes hos de fleste automatisk med ønsket om forandring. Noe ved meg er ikke slik jeg ønsker det skal være. Jeg går rundt og er trist, nedstemt, eller sint. I stedet vil jeg være glad og opplagt. Det krever en forandring. Eller jeg mislykkes i relasjoner. Noe må være galt med meg. Jeg fikser ikke nærhet. Jeg må forandre meg.
Bak ønsket om forandring ligger en subtil fordømmelse av en side i meg. Noe er galt med meg, jeg vil ha det bort. Andre sider i meg vil jeg ha og liker. Denne holdningen skaper indre splittelse.
Det er samme strategien barnet lærte da det tilpasset seg de voksnes verden. Da fanget det opp signalene om hvordan det skulle være fra omgivelsene. De voksne omsorgspersonene formidlet det ordløst. Barnet i oss ble det vi oppfattet som positivt i de voksnes øyne og skjøv bort det som ble mislikt. Selvbildet vårt er bygget opp rundt det som ble likt, og som vi fikk positiv tilbakemelding på, det andre har vi fortrengt og skamgjort.
Som voksne fortsetter vi dette selvbildespillet, basert på det vi lærte som barn, eller slik vi oppfatter at omgivelsene nå vil ha oss. Når livet ikke fungerer for oss, når det ikke er mulig å forandre omgivelsene, kommer mange av oss til slutt til et punkt hvor vi føler oss tvunget til å forandre oss selv. Denne tilnærmingen kan på det beste fikse litt her og der, ommøblere, med det vil ikke skape noen radikal endring.
Akseptering
Indre arbeide er å bringe alle sidene i oss fram i lyset, både de mørke og de lyse. Da er ikke metoden forandring, men en anerkjennelse av det som er til stede hvert øyeblikk. For å få det til, må vi møte alt som dukker opp i oss med mindfulness, se det med aksept. Dette er også meg. På denne måten utvider vi vårt bevissthetsfelt. Vi blir mer.
I den prosessen behøver vi ikke gjøre spesifikke forandringer, gjennom akseptering forandrer livet oss. Det er på dette punktet mysterietradisjonene og tradisjonell psykoterapi skiller lag. De ser virkeligheten fra ulike ståsteder.
I en gestalt-øvelse hvor du spiller ut både barnet i deg og en av dine foreldre, vil begge disse indre gestaltene gjennom øvelsen bli mer tydelige. Samspillmønstrene vil bli klarere. I gestaltterapi handler det om å forandre dette samspillet.
Å anerkjenne
I indre arbeid bruker du din bevisste oppmerksomhet i øvelsen. Da forholder du deg til samspillet mellom de to på en ny måte, det skjer ikke lenger automatisk. Du er bevisst oppmerksom det som skjer, i øyeblikket. Det er denne bevisstgjøringen som er nøkkelen, den utvider bevissthetsfeltet. Du ser mer. Du vil da kanskje oppdage at du har vært identifisert med den ene siden. Den andre har under overflaten påvirket dine relasjoner. Nå er den kommet fram i lyset. En mulighet er at du oppdager et barn som tror det er svakt og hjelpeløst. Selv er du identifisert med hvor viktig det er å være sterk og uavhengig. Det er mulig gjennom en slik øvelse å oppdage at den svake barnedelen er blitt projisert ut i nære relasjoner. I indre arbeid skal du ikke forandre noe, men anerkjenne begge sider. Da får du kontakt med at du er mer enn begge.
Neste gang du kommer i en situasjon som trigger denne gestalten, har du skapt et utvidet bevissthetsfelt. Du har fått et større rom og trenger ikke lenger automatisk klikke inn i gamle, stivnede samspillmønstre.
Blir du bevisst at barnet i deg har latt livskraften sin undertrykkes av mor eller far eller en annen voksen omsorgsperson så behøver du ikke lenger la dette mønstret spille seg ut i dine relasjoner i dag. Du kan begynne å anerkjenne også den sensitive og vare siden i deg. Du er blitt mer hel og fleksibel. Det betyr ikke at det gamle mønsteret er helt borte, men noe nytt og friskt er også kommet fram, noe som er mer sant. Både det gamle og det nye vil være der en stund, men langsomt vil det gamle tre i bakgrunnen og miste kraften sin.
I den overordnede metoden vi kaller indre arbeid, skjer alt i øyeblikket, du er hele tiden her og nå, bevisst oppmerksom. Gjennom bevisst oppmerksomhet får du tilgang til en større dimensjon i tilværelsen, noe i deg som er mer enn personligheten. Du er verken barnet eller den indre foreldregestalten, du er mer enn det. Det indre arbeidet vil hjelpe deg til å av-identifisere personligheten, få kontakt med det som er mer enn den, det er Væren. Døren til denne dimensjonen er bevisst oppmerksomhet, awareness. Den gir deg en direkte kontakt med en dypere dimensjon, derfor er denne metoden overordnet alle terapeutiske metoder.