”Det Glemte Barnet” er det i deg du måtte undertrykke tidlig i livet fordi de nære omgivelsene ikke helt klarte å omslutte det åpne, sårbare og sensitive barnet i deg. I din sårbarhet og avhengighet som barn måtte du tilpasse deg de voksnes verden for å utvikle deg, lære og overleve.
Tilpasning til omgivelsene er en del av å være menneske. Vår biologiske avhengighet krever det. Det er forutsetningen for å utvikle vår evne til å bli symbolske vesen, få et reflekterende forhold til oss selv og bli mer bevisste. Men vi betaler en pris for å få en økt bevissthet. Barnet må tilpasse seg de voksnes verden på bekostning av sin egen sannhet. Dette er menneskets lodd. Menneskelige fellesskap som praktiserer meditasjon har i tusener av år fortalt oss at våre utviklings-muligheter ikke stopper ved at vi får en personlighet. Vi har et større potensial. Å virkeliggjøre dette er en av våre største utfordringer.
Tilpasningens konsekvenser
Ved at barnet tilpasser seg, undertrykker det basale behov. Dette får konsekvenser for utviklingen: kroppen trekker seg sammen, den stivner, pusten blir unaturlig, barnet mister noe av spontaniteten og livskraften. Det spesielle for dagens barn i den vestlige verden er at det må tilpasse seg en virkelighet som er blitt mer og mer mentalt kontrollert, der vi stoler mindre på følelser.
Dette barnet er fremdeles levende i deg, og for å få kontakt med dine følelser og bli mer hel, trenger du å bli kjent med de undertrykte sidene, som vi har kalt det glemte barnet. Denne forståelsen er helt i tråd med dagens utviklingspsykologi. Den kjente psykologen Allan Schore sier at vi lever i et samfunn som dyrker venstre hjernehalvdel, mens barnet i oss er i den høyre hjernehalvdelen. Dette barnet lever ikke i et lukket rom i oss. Det dukker hele tiden fram i ulike forkledninger. Det er deg og meg, og ofte de sidene i oss selv vi liker aller minst.