Lykke er et fenomen de fleste kjenner og har opplevd i forelskelse. Det er en tilstand hvor vi er oppspilte, og den er forbigående. Det samme er det med lykkefølelsen når det tikker inn en tippegevinst på 10000 (eller mer), eller når du får 6 på en eksamen. Et kick, deilige hormoner som kiler både her og der. Det jeg ønsker å si noe om er et mer stille fenomen, tilfredshet. En tilstand som fyller oss med et velbehag, hvor vi opplever oss hele, forankret og tilstede. Når Dalai Lama snakker om happiness mener han tilfredshet.
Den amerikanske psykologen Matt Killingsworth har forsket inngående på happiness. Nevrovitenskap kan i dag vise hva som skjer i hjernen når vi er i en tilstand av tilfredshet. Vi skulle tro at å få bort alt vi ikke vil ha og bare få det vi ønsker gjør oss tilfredse, lykkelige. Men nei. Å være rik? Nei, heller ikke det. Rike mennesker er ikke nødvendigvis tilfredse. Ofte skaper rikdom problemer og andre bekymringer. Det er bare å lese aviser så er det klart.
Forskere, som Matt Killingsworth, har studert folks oppmerksomhet. Når de bruker begrepet oppmerksomhet mener de at du er bevisst at du er oppmerksom (awareness). De fant ut at gjennomsnittlig er vi bare 50% oppmerksomme gjennom dagen. Vi er med andre ord fraværende fra våre liv halve tiden. Killingsworth´s forskning viser at de som er i stand til å holde oppmerksomheten fast på noe lengst over tid er de mest tilfredse. Tilfredshet og vedvarende oppmerksomhet er nært bundet sammen.
Å lære og ha en vedvarende oppmerksomhet er kjernen i buddhismens samatha trening. Her er oppmerksomheten åpen og avslappet, i motsetning til konsentrert. Samatha er fundamentet i all meditasjonspraksis, det første skrittet. Vi finner det igjen i alle kontemplative tradisjoner, også vestlige. Det buddhistiske begrepet mindfulness er i dag synonymt med samatha. Oppmerksomheten er festet på et objekt. Det vanligste er pusten som går inn og ut. Den metoden lærte Buddha sine disipler. Men det kan også være flammen i et stearinlys, en metode kalt ytre tratak. Neste skrittet i meditasjonsprosessen er innsiktsmeditasjon, vipassana. Tredje er utviklingen av hjertets egenskaper, compassion. Så følger meditasjon på eksistensen og til sist opplysning.
Med magnetrøntgen har forskerne vist at den som har evnen til vedvarende oppmerksomhet over tid har en velutviklet høyre frontalhjernelapp. Dette er setet for positive følelser som tilfredshet, glede, høyt energinivå og våkenhet. Den venstre pannelappen er setet for negative følelser. Væremåten her her er preget enten av å unngå noe vi ikke liker eller søke mot det som oppleves godt og tilfredstillende. Denne enkle kategoriseringen av tilværelsen preger alt levende helt ned til bakterier. De to væremåtene er knyttet til overlevelse og muligheten til å samle kunnskap, lære om omgivelsene. Med mindfulness skaper vi et større indre rom. Det gjør det mulig å komme ut av den autopiloten disse to væremåtene lett holder oss fanget i. Samtidig styrkes høyre pannelapp. Med mindfulness kan vi forandre vår egen hjernestruktur.
Det første skrittet i den forståelsen vi har i dag om tilfredshet er å praktisere bevisst oppmerkomhet i hverdagen, komme ut av autopiloten som i så stor grad styrer våre liv. Da reduserer vi oss selv til maskiner. Ved å bringe sansene til bevissthet, kjenne, kan vi vokse inn i våre egne liv, ut av roboten. På den måten skaper vi større tilfredshet og tilstedeværelse. Derfor er ikke meditasjon noe vi bare gjør 20, 30 eller 60 minutter dagen, det er en bevisst tilstedeværelse vi bringer inn i hverdagen. Og med det øker sjansen for at vi, du blir mer tilfreds.
JSH
Hjernen og Hjertet