Vår første gruppeerfaring i livet er med vår egen familie. Erfaringene vi gjør der vil påvirke hvordan vi senere knytter oss til gruppe. Selvsagt vil opplevelser med andre grupperf.eks skoleklassen, vennegjengen, kollokviegruppen etc. også prege oss.
Vi oppsøker gjerne det kjente, trygge og forutsigbare, en gruppe vi kan identifisere oss med og kjenne tilhørighet til. Hva skjer når vi trer inn i en ukjent kontekst, en ny gruppe? Naturlig vil våre tilknytningmønster bli aktivert og med det følger at vi får kontakt med frykt. Frykt for det ukjente. « Hvordan skal jeg være i denne gruppen for å passe inn?» «Hva forventes det av meg?» For de fleste er det lettere med en til en kontakt. Det er en situasjon som er mer håndterlig og oversiktlig enn en gruppe.
Vi har selv erfaring med at det kan trigge frykt å være personlig i en gruppe med mennesker. En til en situasjoner skaper mindre frykt. Vi har mer kontroll. Det er lettere å holde øye med hva den andre synes og mener, lettere å tilpasse seg, så vi slipper å kjenne på frykten. Hver gang vi starter et nytt kurs, en ny gruppe og møter nye mennesker opplever vi dette. Det er uro i oss. «Hvordan vil det gå?» Slik skal det være. Ingen av oss kontrollerer livet, det er et umulig prosjekt. Frykt er ikke en følelse vi skal skyve bort, late som om ikke er der eller dempe. Det er energi i frykt, vi kan lære å bruke den. Da trenger vi først å møte den.
For mange er det uvant at en gruppe mennesker har som ramme å ha respekt for hverandre, bli møtt, lyttet til og oppleve at det hver enkelt bidrar med blir verdsatt og tatt i mot. Kort sagt at du som individ har verdi. Erfaringen de aller fleste har med grupper er en opplevelse av at de må passe inn i gruppen. «Skal du virkelig lykkes her i livet og bli likt av andre må du tilpasse deg eller forandre deg.» Det skaper lett følelsen av at det «er noe galt med «meg», «jeg burde være annerledes for å passe inn.» Ved å undersøke denne holdningen nærmere er det ikke vanskelig å se hvor umulig dette «tilpasningsprosjektet» er. Skjult bak det finner vi skammen. Det virker på oss som skam er en utfordring de aller fleste mennesker må møte. Den følelsen kjemper vi aller mest mot å komme i kontakt med. Den er forbundet med psykisk smerte.
En ny gruppesituasjon er utfordrende. Slik vi praktiserer gruppeterapi, tar det ikke mange timer før frykten roer seg ned hos de fleste. Det som da skjer må oppleves, at du faller til ro og kjenner deg mer trygg. Hvis du ikke selv har denne erfaringen er det vanskelig å forstå. Det går i mot de flestes oppfatning av hvordan det er å være i en gruppe med ukjente mennesker. I løpet av en helg opplever flertallet det som støttende å være i gruppen.
Reflekterer vi nærmere over dette blir det også klarere hvorfor det kan skje en så radikal forandring på kort tid. Våre erfaringer og synspunkter er sammenfallende med det den amerikanske psykiateren Irvine Yalom skriver om gruppeterapi. Det er samholdet i gruppen som er den viktigste faktoren som stimulerer til å åpne opp, eksponere seg og ekspandere. Vi opplever igjen og igjen hvilken styrke en gruppe er i denne prosessen. Å kunne oppdage hvor like vi mennesker er hverandre når vi graver litt dypere er en lettelse. Trykket fra å tro at det er noe galt med meg blekner og blir borte. Da er gruppen blitt en støtte og ressurs, ikke en trussel.
Vi skal likevel ta med at for noen er skamfølelsen så sterk at en gruppe kan bli for overveldende. Da er det som et alternativ mulig å bli møtt individuelt.
Skam oppstår i familiegruppen. Det er i den vi opplever oss sviktet og forlatt og tilpasser oss så godt vi kan for å overleve. Svikten i omsorg skjer ikke ut fra ondskap eller uvilje. Alle foreldre ønsker i hjertet sine barn det beste. Men de voksne er ikke i stand til å gi barna det de selv ikke fikk. Sosial arv er derfor en av de viktigste faktorene i at psykisk smerte overføres fra en generasjon til den neste. Vi kan ikke løse problemet på samfunnsplan. Det krever at hvert individ får muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv.
Skam oppstår i den første gruppen du kommer inn i. Vår erfaring er at den kan løses opp og heles i en gruppe som preges av samhold og respekt.
Å akseptere