Skam var temaet i det siste nyhetsbrevet. Ordets opprinnelse er det gammel-engelske scamu, som betyr en smertefull følelse av skyld eller vanære. Etymologisk peker det også mot å dekke til seg selv, skjule seg. De fleste av oss kjenner den umiddelbare skamfølelsen gjennom å ville forsvinne bli borte. I det forrige
ble skambegrepet utvidet. Nevrofysiologisk er det en 400 millioner år gammel respons vi har med oss fra reptiltilværelsen. Her kan du lese om denne utvidede forståelsen av skam.
I dette nyhetsbrevet deler vi en
hvor Sunder var gjest hos psykolog Eline Hæreid. Her snakker de om hvordan skamfølelsen manifesterer seg to måter. En kan vi kalle kompensert skam. Da er den dekket over av mestring, evnen til sosial fungering som gir positiv sosial feed-back. Den andre er personer som lever i direkte kontakt med skamrommet. De har ofte en opplevelse av verdiløshet og sliter med både forholdet til seg selv og andre. Depressive perioder er vanlig. Et sinne mot verden er også et utrykk for skammen. En del av oss er på ytterkanten av de to kategoriene, mens de fleste av oss kan kjenne seg igjen i begge. Du kan også lytte til podcasten
Skam i et utvidet perspektiv