Så du Skavlan på fredag ?

Anna Wold, svensk professor i mikrobiologi, en vital kvinne, var gjest hos Fredrik Skavlan sist fredag. Hun avlivet på en fengslende og morsom måte flere myter om bakterier og smitte. Når fagfolk med slik autoritet uttaler seg lytter folk. Hun vet hva hun snakker om. Men i sin iver falt hun for fristelsen til å uttale seg om et emne hun tydelig ikke mestrer. Følgende utsagn slengte hun friskt ut: Når folk tror de kan lære å puste riktig er det helt feil. Hennes poeng er at de røde blodlegemene ikke kan være mer enn mettet med oksygen.

Total skivebom fra hennes side. Hvordan vi puster er avgjørende for kroppens helsetilstand. De aller fleste voksne i befolkningen puster med brystet. Hadde vi lært dem å puste med magen kunne vi spart samfunnet hvert år for milliarder av kroner. Køene på sykehusene ville blitt redusert og folkehelsen hadde fått et realt løft. Hvorfor tar vi ikke et så enkelt grep? Kanskje fordi det er et kollektivt fenomen vi sitter fast i? Sikkert også fordi vi tror helseproblemer må ha en teknisk eller medikamentell løsning.

Vi starter livet med å puste med magen, dvs. bruke den store pustemuskelen, mellomgulvet, eller diafragma på latin. Siden flytter de aller fleste pusten opp i brystet. Dette skiftet skyldes sannsynligvis det kollektive skiftet fra å være emosjonelt styrt de første årene til å bli mer kognitivt fungerende. Interessant i den sammenhengen er at frontlinjen i dagens utviklingspsykologi er kritisk til vår samfunnsstruktur som overfokuserer på kognitiv funksjon. Det er egenskapene vi finner i høyre hjernehalvdel som gir oss kontakt med andre og oss selv. Den siden undertrykker vi kollektivt på bekostning av å overfokusere på den venstre hjernehalvdelen, setet for språk og fornuft.

Skiftet gjør at vi mister den bevisste kontakten med mellomgulvet og funksjonsevnen nedsettes. Maksimalt kan det bevege seg 10 cm opp og ned. Det gir et vakuum i brysthulen som suger luften inn. Hos brystpustere er bevegeligheten redusert til 2 cm. Dette skyldes spenninger i mellomgulvet.

Pustemusklene i brystet er en reserve når vi trenger mer enn normal tilgang på oksygen. Bruker vi denne muskulaturen over lang tid får det en rekke alvorlige fysiologiske og muskulære konsekvenser. Det gir en kronisk stresstilstand i organismen ved å aktivere det sympatiske nervesystemet. Over tid belaster dette hjerte-karsystemet, f.eks. høyt blodtrykk og rytmeforstyrrelser. Brystpust er anstrengende og skaper hos mange muskulære spenninger i skuldre, kjeve og nakke. Det er en medvirkende årsak til den høye forekomsten av muskelspenninger i det området og hodepine.

Mellomgulvet fester seg bak i korsryggen. Nedsatt bevegelighet gir spenninger i muskelfestet i korsryggen. Ryggen blir mindre fleksibel og stivner. Dette er med på å forklare den hyppige forekomsten av smerter i denne regionen.

En fri og naturlig pust i mellomgulvet påvirker hele ryggsøylen. Hver inn og utpust gir energi til en liten strekk med innpust og sammentrekning på utpust. Pulsasjonen er med på å holde ryggsøylen fleksibel og massere nervene som går ut fra ryggsøylen. Et velfungerende mellomgulv kan over tid normalisere spenninger i nakke og korsrygg og gi smertefrihet.

Mellomgulvet masserer også alle indre organer i buken når det beveger seg opp og ned. Slik reguleres tarmfunksjonen. Ved å skille ut hormoner i synapsene veksler tarmen mellom å hvile når den presses sammen og være aktiv når den får større rom. Tarmene får en viktig hvileperiode når de presses sammen.

Å hevde at pust ikke har betydning utover å fylle de røde blodlegemene med oksygen er kunnskapsløst. Nedre del av lungene har 8 ganger så stor blodgjennomstrømning som de øvre. Å puste med mellomgulvet er mindre energikrevende og krever mindre luft. Ved å puste inn og ut 6 ganger pr. minutt oppnås en optimal balanse i det autonome nervesystemet. Det kan normalisere høyt blodtrykk og hindre rytmeforstyrrelser. I tillegg vet vi fra flere internasjonale undersøkelser at denne pustemetoden heler traumetilstander. Tenk på alle flyktningene som kommer fra krigsherjede områder preget av vold og umenneskelige påkjenninger.

Det er bare å undre seg over at helsevesenet ikke utnytter denne naturlige ressursen mellomgulvet er til å bedre folkehelsen. Livsstilsykdommer som forstyrrer livskvaliteten og koster samfunnet dyrt kan kraftig reduseres med enkle grep. Vi lærer deltakere på våre kurs å puste riktig og har også tilbud som spesifikt fokuserer på fordypelse i pust.