Ny …

Bevisst Pust & Meditasjon starter sommeren 2020

Vi startet det to-årige tilbudet i Bevisst Pust & Meditasjon i 2006. Siden den gang har det gjennomgått mange endringer. For 6 år siden stoppet vi å lære ut pusteterapi med å puste i par, en terapeut og klient. Vi ble klar over at presset til prestasjon hos deltakerne forstyrret læringsprosessen. Gjør jeg det riktig? Er det bra nok?

Gjennom ny forskning hadde vi tilegnet oss mer kunnskap og lært om helt nye veier i pusteterapi, som vi selv praktiserte; balansert pust (coherent breathing).

Vi forandret læreprosessen til å ha fokus på egen pust. Det er om å kjenne pusten sansemessig, utforske den, være nysgjerrig på den; Hva er mitt pustemønster? Hvordan puster jeg?

Diafragma, den store pustemuskelen, er den naturlige drivkraften i pusting. Nesten alle mennesker når de er rundt 5-7 år flytter pusten fra magen, diafragma, opp til brystet. Det er et radikalt skifte i pustefunksjonen som fysiologisk påvirker hele organismen.

Vi ser på skiftet i pust fra diafragma til bryst som et eksistensielt/biologisk fenomen og setter det i forbindelse med økt bevissthet hos mennesket som pattedyr. Andre pattedyr beskytter den sårbare buken mot bakken. Da vi ble to-beinte eksponerte vi buken og ble utsatt for en myriade av nye sanseinntrykk. Det ga økt bevissthetsnivå. Prisen vi betalte var kontakt med å være forgjengelige. Kontakt med forgjengelighet må vi tidlig i livet beskytte oss mot. En måte er å puste i brystet. Da svekkes kontakten med våre dypeste røtter. Tapet av eksistensiell kontakt erstattes med at vi blir symbolske vesen og vi får språk. Det beskytter oss mot direkte kontakt med å være forgjengelige. Vi betaler også en pris; pusting i brystet gir et kronisk lavgradig stressnivå. Sekundær pustemuskulatur i brystet er en reserve i situasjoner når vi trenger mer luft enn diafragma kan gi oss. Å begrense pust til brystet kan være med å forklare en rekke livsstilsykdommer.

Diafragma hos de fleste mennesker beveger seg kun 2 cm opp og ned av 10-12 mulige cm. Det skjer med andre ord en kraftig reduksjon i bevegeligheten til denne viktige muskelen tidlig i livet. Det tvinger oss til å bruke den sekundære muskulaturen i brystet.

De fleste mennesker puster 12-16 ganger i minuttet. Den frekvensen oppfattes som normal. Den fysiologisk optimale pusterytme er 6 ganger i minuttet, balansert pust. Da er forholdet mellom den sympatiske siden i det autonome nervesystemet, ANS, og den parasympatiske optimal, dvs. vi er våkne og kan aktivt fungere, samtidig er kroppen avspent. I dyp meditasjon kan pusten reduseres til 3-4 ganger i minuttet, men da er det ikke mulig å utføre et arbeide som krever våken oppmerksomhet. Puster vi 12-16 ganger heller vi mot den sympatiske siden og får et økt stressnivå.

Vi lærte oss selv å puste balansert og introduserte senere metoden på Pustens Visdom, et helgekurs i pust. Vår erfaring ble etterhvert at går vi inn i balansert pust uten å avspenne diafragma til normal bevegelighet, begrenser vi mulighetene til heling av en rekke funksjoner og områder i kroppen.

Når diafragma på innpust går ned i buken suges ikke bare luft inn i lungene, alle organene i buken masseres ved at de presses sammen og tarmen får et hvileskjær. For å kunne gå ned i buken må den avspennes. Når diafragma på utpust går opp i brysthulen blir hjerte og lunger massert og tarmen blir aktiv. Den rytmiske vekslingen mellom hvile og aktivitet i tarmen skyldes utskillelsen av hormoner i nervebanene i tarmveggene. Diafragmafunksjonen påvirker aktivt drenasjen av lymfevæske.

Pusten er også viktig for å ha en fleksibel ryggsøyle. Hver gang vi puster inn med diafragma skjer en liten forlengelse, strekk, i ryggsøylen. Den har betydning både for de elastiske putene mellom ryggvirvlene og ryggmargsnervene som masseres når de går gjennom åpningen i ryggvirvlene.

Videre, når diafragma avspennes skjer en avslapning i festet nede i korsryggen. Mange opplever at langvarige plager med ryggsmerter forsvinner. Brystpusting fører ofte til muskelsmerter i skuldre og nakke. Å flytte pusten tilbake til diafragma kan ha en helende effekt på muskulære smerter i det området.

Diafragmafunksjonen påvirker også en annen viktig muskel, psoas. Liss Koch har siden tidlig 70-tall arbeidet terapeutisk med å få psoas muskelen tilbake i naturlig funksjon. Det er del av det terapeutiske arbeidet vi gjør i løpet av de to årene.

Diafragmapust påvirker det interoseptive sansesystemet, kroppens indre sanseevne. Signaler fra små sanseceller som omgir alle kroppens organer, inkludert blodårer og alle lag i huden går i bane gjennom ryggmargen opp til hjernen. Informasjonsstrømmen gir en forklaring på begrepet, embodied mind, som er en ny og radikal forståelse av sinnet. Det er ikke lokalisert i hjernen, men er spredd ut i kroppen. Hjernen er helt avhengig av denne konstante informasjonsstrømmen fra det interoseptive systemet. Den regulerer det autonome nervesystemet, som igjen styrer alle kroppens organer. Hjernen er også avhengig av det for å kjenne på behov som sult og tørst, oppfatte følelser og selvidentitet.

Pust er sannsynligvis den første teknikken mennesket lærte seg til å påvirke eget bevissthetsnivå. Vi bruker pust til å fordype meditasjonsprosessen. Her møtes mange tusen år gamle erfaringer i meditasjon og ny kunnskap om hjernen. Meditasjon gir kontakt med den høyre hjernen. Vestlig kultur har vippet balansen mellom den høyre og venstre hjernen kraftig over mot venstre. I den høyre er egenskaper som kreativitet, intuisjon, lek og følelser.

Meditasjon er både en prosess og en tilstand. Vi retter da oppmerksomheten inn mot oss selv. For det er vi helt avhengige av en stabil oppmerksomhet. Gjennom direkte kontakt med pust, ved å hvile oppmerksomheten i den, lærer vi å praktisere tilstedeværelse i øyeblikket. Det er den klassiske buddhistiske mindfulness teknikken. Slik stabiliserer og styrker vi bevisst oppmerksomhet, det første skritt i meditasjonsprosessen. Vi får da et utvidet indre rom som gjør det mulig å se mønster og væremåter som hindrer utvidelse av bevissthetsfeltet. Det er å komme ut av å fungere som en autopilot og være tilstede i eget liv med økt handlingsrepertoar og fleksibilitet. Meditasjon er ikke om å bli lykkelig, men å få den indre kontakt og tilgang til kraft som gjør det mulig å møte livet som det er, i latter, gråt og smerte.

Du kan optimalisere din helsetilstand og få økt livskvalitet gjennom Bevisst Pust & Meditasjon. Fellesskapet gir et samhold som bygger på tillit, trygghet, aksept og gjensidig respekt. Det er forutsetningen for at vi mennesker skal våge å åpne oss opp, bli mer sårbare og levende.