Vi besøkte Nepal første gang i 2008. Etter en fjelltur mot Everest basecamp var vi sammen med en sherpafamilie i Kathmandu. Vi begge ble berørt av deres væremåte, roen og vennligheten, en varme det var godt å være rundt. Da det gikk opp for oss at de to barna deres gikk på nepalesisk skole og vantrivdes ble vi urolige. Det ble umulig for oss se at de var tvunget til å gå på en skole med dårlig kvalitet og bli frarøvet sin egen kulturelle identitet.
Da vi skjønte at de tibetanske flyktningene i Nepal (de har ikke fått nepalesisk statsborgerskap) og sherpaminoriteten (de kom fra Tibet for 400 år siden) har bygd alternative skoler bestemte vi oss for å sponse dem på Manjughoksha Academy, en privat sherpa/tibetansk skole. Dalai Lama har bygd skoler som er gratis for dem, men behovet er så mye større enn det tilbudet kan dekke. Å kunne gå på en sherpaskole forandret Uti og Lhakpa´s liv og ga oss muligheten til å være deltakere i noe dypt meningsfylt.
1 år senere var vi tilbake i Nepal. Da oppsøkte vi rektor Doma og la fram et ønske om å starte et skoleprosjekt der sponsorer fra Norge forpliktet seg til å sponse sherpabarn eller tibetanske flyktninger gjennom den 10-årige skolen. Den har nesten 400 elever fra barnehage til 10. klasse. Halvdelen av dem kommer fra landsbyer langt fra Kathmandu og bor på interntatet ved skolen.
I løpet av disse årene har vi nå 30 sponsorer som har ansvar for et barn. Barna får på den måten muligheten til å skape seg et liv i dette fattige landet. Uten utdanning og engelsk-kunnskaper er det umulig å få jobb.
For noen år siden ble det klart for oss at vi måtte forholde oss til hva som skjer med dem etter 10. klasse. Hva med dem som vil videre ? På dette tidspunktet var Torstein Harildstad blitt med oss. Som oss ble han helt tatt av disse vakre menneskene. Sammen fikk vi en visjon.
Den gikk ut på å få midler slik at vi kunne tilby en del av elevene videre utdanning enten som lærere, ingeniører, sykepleiere eller leger. Som “tilbakebetaling” må de oppholde seg 2-3 år i en fjerntliggende sherpalandsby. Etter et år så vi en realistisk mulighet til å få midler. Men det er krevende arbeide å forberede et slikt prosjekt. En stor utfordring er å få overført midler til utdanning til Nepal. Det er ikke mulig å sende penger til nepalesiske banker. Store summer forsvinner på veien dit.
Da ble nok en engasjert person med oss, Bjørn Stokkeland. Per i dag har han klart å finne en vei til å få midler inn i Nepal. Den døren er nå åpen. Nå er vi i gang med å etablere et nettverk av eldre sherpaer som skal bli mentorer for studentene som får tilbudet om videre utdanning. Fra høsten 2018 håper vi at de første studentene kan være i gang.
Lhakpa & Uti
Vi kom nettopp hjem fra Nepal, både fra skolebesøk og fjelltur i Himalaya. Vi møtte foreldrene til barna de norske sponsorene støtter. Det gjør et enormt inntrykk på oss å se takknemligheten som lyser fra dem. Vi opplever oss priviligerte som får være en del av prosjektet. Det gir så uendelig mye i form av varme fra åpne hjerter. Og se at disse menneskene får et liv og en framtid. Sherpafolket har mye å lære oss, vi trenger hverandre.
Det er mulig å støtte skolen på andre måter enn å være sponsor for et barn. Vi gir midler til bøker og andre skoleartikler. De kjøpte nettopp en ny jeep som brukes i skolesammenheng. Ta kontakt med oss om du ønsker å være med på en eller annen måte.
Og har du lyst å gå på fjelltur i Himalaya kan vi formidle kontakt til et trekkingfirma som drives av sherpaer vi kjenner. Det er en helt annen opplevelse enn å gå gjennom et tilfeldig trekkinagency. Du får på den måten oppleve en nærhet til sherpakulturen som er unik. Ta kontakt om du vil ha mer info: [email protected]
Namaste, Namaste, Namaste……
SJM & JSH