Tiden i overgangen mellom lys og mørke, vintersolverv, er en høytid med røtter tusener av år tilbake. Vi ikledte den magi i en periode, etter det tro på Odin og Tor, så tok kristendommen over for over 1000 år siden og nylig har materialismen som ideologi klart å farge den med alle sine fristelser og grådighet. Jeg har tenkt det kan være nyttig i disse tider å reflektere litt rundt hva tro er? Den tyske poeten Hermann Hesse har sagt dette:
“Faith and doubt go hand in hand, they are complementaries. One who never doubts will never truly believe.”
Vi er omgitt av tro på flere kanter, kollektivt i samfunnet, i familien, i par-relasjoner og blant venner. Vi har ikke bare religiøs tro, men også tro på ideologier, moralsk tro og en rekke teorier om tilværelsen og mennesket.
En tro som dypt preger samfunnet er at alt i kosmos er materie. I «The Ghost and the Machine» fra 1967 kaller Koestler vitenskap styrt av et materialistisk syn «flatland science». Vitenskap kan både bygge på søking etter sannhet og tro. Den samme Koestler beskrev i «The Sleepwalkers», utgitt i 1959, hvordan mange viktige vitenskapelige oppdagelsene har sett dagens lys. De er blitt født gjennom intuisjon. Det har vært vitenskapsfolk som også har hatt et åndelig ståsted. Logikk og tanker har vært med for å gi klarhet til det som dukker opp fra dypet. Koestler kritiserte dagens vitenskap med å legge for stor vekt på logikk og rasjonalitet. Den venstre hjernen får da for stor plass på bekostning av den høyre.
Vitenskap og forskning er i stor grad et sosialt laugsvesen som omgir seg med sosialt definerte rammer og forståelse. Thomas Kuhn beskrev det i sin bok «The Structure of Scientific Revolutions» fra 1962. På sitt beste hviler vitenskap på en overbevisning om at kosmos er styrt av naturlover det er mulig å utforske. Men hva som er bak disse kan den ikke si noe om. Den har sine grenser. Galileo og Einstein er eksempler på det. Niels Bohr er et eksempel på det motsatte. Han var en stor vitenskapsmann, men lot seg forføre av logisk positivisme, en tro at det vi kan vite sikkert enten kan veies og måles eller uttrykkes matematisk.
Politisk ser vi sosialdemokrater og konservative stadig fortelle oss at deres ideologi er den riktige. De andre tar feil og vi har rett. Begge eier sannheten. Slik innsnevres en kompleks virkelighet til banalt munnhoggeri. I religion ser vi i dag tro mest tragisk og destruktivt praktisert i Afghanistan der Taliban hindrer kvinner å gå mer enn 6 år på skole. I Iran ser vi tro som et autoritært og undertrykkende system som henretter mennesker, et barbari i religionens navn. I USA ser vi tro stoppe kvinner å bestemme over egen kropp. Putin har spredd en tro som sier at Ukraina er gjennomsyret og styrt av ny-nazister. Det legitimerer hans brutale krig. Bush og Blair klarte å få folk til å tro at Hussein hadde atomvåpen. Det var en løgn som destabiliserte hele Midt-Østen.
Så hva er tro? Brutalt sagt en løgn. Tro er lært, den kommer til oss fra utsiden, ofte i tidlige barneår da vi var sårbare og lett påvirkelige. Tro er skapt av tanker, oppdiktet, uten røtter i en dypere virkelighet. Tro skjuler frykt og grådighet. Den skaper hierarkier som gir dem på toppen makt. Når vi lager forestillinger ved hjelp av tanker og hevder de er sanne vil det samtidig ligge tvil under. For dypt i oss vet vi at det ikke er sant, tvilen gnager. Den høyre hjernen vil alltid tvile på den tro den venstre blindt står opp for. Tro er et forsøk på å kontrollere livet, stoppe det som alltid strømmer, reifisere, og gjøre forestillingen tanken produserer til en sannhet. Tro stopper nysgjerrigheten, utforskningen om hva er sant. Den knebler individet, skaper trange rammer som hindrer ekspansjon.
I nyere tid ble mange i europeisk intelligentsia fascinert av kommunismen. Et eksempel er Arthur Koestler. Etter en periode med sterk tro og et opphold i Sovjetunionen så han kommunismens sanne ansikt. Han skrev etter det «Darkness at Noon», et oppgjør med stalinismen. En stor filosof som Heidegger ble overbevist av Hitler om nazismens fortreffelighet. Han trodde på den. Det viser hvor overfladiske tanker er når de mangler røtter. De kan skape skylapper hos mennesker det er vanskelig å fatte er mulig. Tro er å innpode mennesket med nedarvet tankegods. Tidlig innlært religiøs og ideologisk tro kan bestemme livsløpet vårt. Men tvilen og frykten vil alltid ligge og gnage i dypet.
Så hva er da overbevisning, eller engelsk faith? Til forskjell fra tro kommer den fra innsiden, fra intuitiv kontakt med et eksistensielt dyp, det som er mer enn meg. Overbevisningen er at en dag vil jeg finne sannheten. Foreløpig er den skjult. Den krever at jeg søker etter den. Jeg finner den ikke der ute, i skrifter eller hos andre. Den er i meg, derfor må jeg vende blikket inn. Det finnes ingen garanti for at jeg finner den. Overbevisningen krever at jeg er tilstede, våken, i øyeblikket. Den er ikke nedgravd i fortiden eller i drømmer om framtiden. Jeg må gi slipp på alle forventninger, de hindrer den å komme fram. Overbevisning krever ydmykhet, når jeg er klar åpner sannheten seg for meg, kanskje, kanskje ikke? Jeg må luke ugress, og vil støte på hinder, som er i meg. Det er sann religion, uten dogmer og tro, en dyp tillit til eksistensen og min søking etter sannheten, der jeg tar fullt ansvar for mitt eget liv.
Til slutt vil jeg dele en beskrivelse av zazen fra Suzuki sin bok «Zen Mind, Beginner`s Mind» fra 1970 og med det ønske alle en fredelig høytid som gir deg og dine en mulighet å falle til ro og bli omgitt av godhet og varme.
Her kommer Suzuki på engelsk, Google oversettelse nedenfor med noen få korreksjoner.
When you are practicing, zazen, do not try to stop your thinking. Let it stop by itself. Something comes into your mind, let it come in, and let it go out. It will not stay long. When you try to stop your thinking, it means you are bothered by it. Do not be bothered by anything. It appears as if something comes from outside your mind, but actually it is only the waves of your mind, and if you are not bothered by the waves, gradually they will become calmer and calmer. In five or at most ten minutes, your mind will be completely serene and calm. At that time your breathing will become quite slow, while your pulse will become a little faster.
It will take quite a long time before you find your calm, serene mind in your practice. Many sensations come, many thoughts or images arise, but they are just waves of your own mind. Nothing comes from outside your mind. Usually we think of our mind as receiving impressions and experiences from outside, but that is not a true understanding of our mind. The true understanding is that the mind includes everything; when you think something comes from outside it means only that something appears in your mind. Nothing outside yourself can cause any trouble. You yourself make the waves in your mind. If you leave your mind as it is, it will become calm. This mind is called big mind.
If your mind is related to something outside itself, that mind is a small mind, a limited mind. If your mind is not related to anything else, then there is no dualistic understanding in the activity of your mind. You understand activity as just waves of your mind. Big mind experiences everything within itself. Do you understand the difference between the two minds: the mind which includes everything, and the mind which is related to something? Actually they are the same thing, but the understanding is different, and your attitude toward your life will be different according to which understanding you have.
That everything is included within your mind is the essence of mind. To experience this is to have religious feeling. Even though waves arise, the essence of your mind is pure; it is just like clear water with a few waves. Actually water always has waves. Waves are the practice of the water. To speak of waves apart from water or water apart from waves is a delusion. Water and waves are one. Big mind and small mind are one. When you understand your mind in this way, you have some security in your feeling. As your mind does not expect anything from outside, it is always filled. A mind with waves in it is not a disturbed mind, but actually an amplified one. Whatever you experience is an expression of big mind.
The activity of big mind is to amplify itself through various experiences. In one sense our experiences coming one by one are always fresh and new, but in another sense they are nothing but a continuous or repeated unfolding of the one big mind. For instance, if you have something good for breakfast, you will say, “This is good.” “Good” is supplied as something experienced some time long ago, even though you may not remember when. With big mind we accept each of our experiences as if recognizing the face we see in a mirror as our own. For us there is no fear of losing this mind. There is nowhere to come or to go; there is no fear of death, no suffering from old age or sickness. Because we enjoy all aspects of life as an unfolding of big mind, we do not care for any excessive joy. So we have imperturbable composure, and it is with this imperturbable composure of big mind that we practice zazen.
Fra Zen Mind, Beginner’s Mind av Shunryu Suzuki © 1970
Her med Google oversettelse:
Når du praktiserer, zazen, ikke prøv å slutte og tenke. La det stoppe av seg selv. Noe kommer inn i tankene dine, la det komme inn og la det gå ut. Det blir ikke lenge. Når du prøver å stoppe tankene dine, betyr det at du er plaget av det. Ikke bli plaget av noe. Det ser ut som om noe kommer fra utsiden av tankene dine, men faktisk er det bare bølgene i sinnet ditt, og hvis du ikke blir plaget av bølgene, vil de gradvis bli roligere og roligere. Om fem eller høyst ti minutter vil sinnet ditt være helt rolig og rolig. Da vil pusten din bli ganske treg, mens pulsen blir litt raskere.
Det vil ta ganske lang tid før du finner ditt rolige, rolige sinn i praksisen din. Mange sensasjoner kommer, mange tanker eller bilder oppstår, men de er bare bølger i ditt eget sinn. Ingenting kommer utenfra tankene dine. Vanligvis tenker vi på sinnet vårt som å motta inntrykk og opplevelser utenfra, men det er ikke en sann forståelse av sinnet vårt. Den sanne forståelsen er at sinnet inkluderer alt; når du tror at noe kommer utenfra betyr det bare at noe dukker opp i tankene dine. Ingenting utenfor deg selv kan forårsake problemer. Du lager selv bølgene i tankene dine. Hvis du lar sinnet være som det er, vil det bli rolig. Dette sinnet kalles big mind.
Hvis sinnet ditt er relatert til noe utenfor seg selv, er det sinnet et lite sinn, et begrenset sinn. Hvis sinnet ditt ikke er relatert til noe annet, så er det ingen dualistisk forståelse i sinnets aktivitet. Du forstår aktivitet som bare bølger av sinnet ditt. Stort sinn opplever alt i seg selv. Forstår du forskjellen mellom de to sinnene: sinnet som inkluderer alt, og sinnet som er relatert til noe? Egentlig er de det samme, men forståelsen er forskjellig, og din holdning til livet ditt vil være forskjellig i henhold til hvilken forståelse du har.
At alt er inkludert i sinnet ditt er essensen av sinnet. Å oppleve dette er å ha religiøs følelse. Selv om bølger oppstår, er essensen av sinnet ditt rent; det er akkurat som klart vann med noen få bølger. Vann har faktisk alltid bølger. Bølger er vannets gjøren. Å snakke om bølger bortsett fra vann eller vann bortsett fra bølger er en vrangforestilling. Vann og bølger er ett. Stort sinn og lite sinn er ett. Når du forstår tankene dine på denne måten, har du en viss trygghet i følelsene din. Siden sinnet ditt ikke forventer noe utenfra, er det alltid fylt. Et sinn med bølger i seg er ikke et forstyrret sinn, men faktisk et forsterket. Uansett hva du opplever er et uttrykk for stort sinn.
Det store sinnets aktivitet er å forsterke seg selv gjennom ulike opplevelser. På en måte er opplevelsene våre som kommer én etter én alltid friske og nye, men på en annen måte er de ikke annet enn en kontinuerlig eller gjentatt utfoldelse av det ene store sinnet. For eksempel, hvis du har noe godt til frokost, vil du si: “Dette er bra.” “Bra” leveres som noe som er opplevd for lenge siden, selv om du kanskje ikke husker når. Med stort sinn aksepterer vi hver av våre opplevelser som om vi gjenkjenner ansiktet vi ser i et speil som vårt eget. For oss er det ingen frykt for å miste dette sinnet. Det er ingen steder å komme eller gå; det er ingen frykt for døden, ingen lidelse fra alderdom eller sykdom. Fordi vi nyter alle aspekter av livet som en utfoldelse av et stort sinn, bryr vi oss ikke om noen overdrevne gledeNår du øver, zazen, ikke prøv å slutte å tenke. La det stoppe av seg selv. Noe kommer inn i tankene dine, la det komme inn og la det gå ut. Det blir ikke lenge. Når du prøver å stoppe tankene dine, betyr det at du er plaget av det. Ikke bli plaget av noe. Det ser ut som om noe kommer utenfra tankene dine, men faktisk er det bare bølgene i sinnet ditt, og hvis du ikke blir plaget av bølgene, vil de gradvis bli roligere og roligere. Om fem eller høyst ti minutter vil sinnet ditt være helt rolig og rolig. Da vil pusten din bli ganske treg, mens pulsen blir litt raskere.
Det vil ta ganske lang tid før du finner ditt rolige, rolige sinn i praksisen din. Mange sensasjoner kommer, mange tanker eller bilder oppstår, men de er bare bølger av ditt eget sinn. Ingenting kommer utenfra tankene dine. Vanligvis tenker vi på sinnet vårt som å motta inntrykk og opplevelser utenfra, men det er ikke en sann forståelse av sinnet vårt. Den sanne forståelsen er at sinnet inkluderer alt; når du tror at noe kommer utenfra betyr det bare at noe dukker opp i tankene dine. Ingenting utenfor deg selv kan forårsake problemer. Du lager selv bølgene i tankene dine. Hvis du lar sinnet være som det er, vil det bli rolig. Dette sinnet kalles big mind.
Hvis sinnet ditt er relatert til noe utenfor seg selv, er det sinnet et lite sinn, et begrenset sinn. Hvis sinnet ditt ikke er relatert til noe annet, så er det ingen dualistisk forståelse i sinnets aktivitet. Du forstår aktivitet som bare bølger av sinnet ditt. Stort sinn opplever alt i seg selv. Forstår du forskjellen mellom de to sinnene: sinnet som inkluderer alt, og sinnet som er relatert til noe? Egentlig er de det samme, men forståelsen er forskjellig, og din holdning til livet ditt vil være forskjellig i henhold til hvilken forståelse du har.
At alt er inkludert i sinnet ditt er essensen av sinnet. Å oppleve dette er å ha religiøs følelse. Selv om bølger oppstår, er essensen av sinnet ditt rent; det er akkurat som klart vann med noen få bølger. Vann har faktisk alltid bølger. Bølger er vannets praksis. Å snakke om bølger bortsett fra vann eller vann bortsett fra bølger er en vrangforestilling. Vann og bølger er ett. Stort sinn og lite sinn er ett. Når du forstår tankene dine på denne måten, har du en viss trygghet i følelsen din. Siden sinnet ditt ikke forventer noe utenfra, er det alltid fylt. Et sinn med bølger i seg er ikke et forstyrret sinn, men faktisk et forsterket. Uansett hva du opplever er et uttrykk for stort sinn.
Det store sinnets aktivitet er å forsterke seg selv gjennom ulike opplevelser. På en måte er opplevelsene våre som kommer én etter én alltid friske og nye, men på en annen måte er de ikke annet enn en kontinuerlig eller gjentatt utfoldelse av det ene store sinnet. For eksempel, hvis du har noe godt til frokost, vil du si: “Dette er bra.” “Bra” leveres som noe som er opplevd for lenge siden, selv om du kanskje ikke husker når. Med stort sinn aksepterer vi hver av våre opplevelser som om vi gjenkjenner ansiktet vi ser i et speil som vårt eget. For oss er det ingen frykt for å miste dette sinnet. Det er ingen steder å komme eller gå; det er ingen frykt for døden, ingen lidelse fra alderdom eller sykdom. Fordi vi nyter alle aspekter av livet som en utfoldelse av et stort sinn, bryr vi oss ikke om noen overdrevne gleder. Så vi har uforstyrret ro, og det er med denne uforstyrrede roen i det store sinnet vi praktiserer zazen.
Fra Zen Mind, Beginner’s Mind av Shunryu Suzuki © 1970
Tusen takk med ønsker pm en god jul og håp om å møtes neste år
Mange takk for teksten, den b ø l g e r fint utover med egne tanker.
God Jul og mange gode ønsker til det dere ønsker dere for 2023.